NORSK SELSKAP FOR FILOSOFISK PRAKSIS

Foto: Petter Ulleland. Lisens: CC BY-SA 4.0.

OM OSS

+Litt historikk
Filosofer har til tider stilt seg til disposisjon som samtalepartnere for mennesker som har søkt filosofien for å få hjelp med ulike livsproblemer. I antikken var filosofene sin tids terapeuter, for å hjelpe mennesker med å få bukt med sjelelige kvaler og oppnå sinnsro.

Det gjaldt særlig stoisismen, en opprinnelig gresk filosofisk retning som ble den dominerende i Romerriket, og som senere filosofer har bygd videre på. Også eksistensialismen, som oppsto på 1800-tallet og som fikk sin glanstid midt på 1900-tallet, har gitt vesentlige bidrag til filosofisk praksis.

Gerd B. Achenbach

Gerd B. Achenbach

I sin moderne form ble filosofisk praksis grunnlagt av den tyske filosofen Gerd B. Achenbach. Han startet i 1981 en filosofiske praksis i Bergisch Gladbach, nær Køln, ved å invitere vanlige mennesker til å komme og samtale om personlige og allmennmenneskelige spørsmål og utfordringer.

I 1982 stiftet han det første internasjonale selskapet for filosofisk praksis, Internationale Gesellschaft für Philosophische Praxis.

Tiltaket tok form av en bevegelse, som spredte seg til Nederland, Belgia, England, Skandinavia og USA. I dag finnes det filosofer som bedriver filosofisk praksis over hele verden, og det arrangeres internasjonale kongresser for filosofisk praksis.

Anders Lindseth

Anders Lindseth

I Norge var filosofen Anders Lindseth i Tromsø den første som begynte med filosofisk praksis. Han startet sin virksomhet i 1990 etter å ha hatt et samarbeid med Gerd Achenbach, som også ble hans mentor.

I 1997 begynte en gruppe på åtte filosofer ledet av Henning Herrestad en studiegruppe i filosofisk praksis i Oslo. Etter to års skolering og øvelse, med bistand fra Anders Lindseth og andre ressurspersoner, gikk gruppen ut offentlig med sitt tilbud.

Gruppen tok også initiativ til å starte Norsk Selskap for Filosofisk Praksis i 1998.

Selskapet opprettet i 1999 en egen utdanning i filosofisk praksis. Siden den tid har over 100 personer fått diplom som godkjent filosofisk praktiker. Det er i dag om lag 80 aktive medlemmer i NSFP.

Henning Herrestad og Helge Svare

Henning Herrestad (t.v.) og Helge Svare – to sentrale personer i NSFP siden stiftelsen i 1998

+Formål og driftsmål

Norsk selskap for filosofisk praksis (NSFP) utdanner, godkjenner og organiserer filosofiske praktikere her til lands. Selskapets formål er å styrke filosofisk praksis som en faglig virksomhet, være et interessefellesskap for filosofiske praktikere og spre kunnskap om filosofisk praksis i offentligheten. NSFP ble opprettet i 1998 og er ikke tilknyttet noe universitet eller noen annen offentlig institusjon. Selskapet mottar heller ingen offentlig støtte.

NSFP driver ikke selv forretningsvirksomhet, men arbeider for å etablere filosofisk praksis som en ny profesjon. I den forbindelse informerer vi om våre medlemmers eksistens og virksomhet – se oversikten over våre medlemmer, samt vår Facebook-side.

NSFP har etiske retningslinjer for medlemmenes praksis, og har utformet tilleggsutdanningen filosofer må ha for å få diplom som filosofisk praktiker. Dette er ingen beskyttet tittel, slik som lege og psykolog, men et medlemskap i NSFP borger like fullt for kvalitet.

NSFP har et styre som velges på et årsmøte, og er slik sett som foreninger flest. Selskapet har nå om lag førti medlemmer som tilbyr filosofiske samtaler. NSFP er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund, med organisasjonsnummer 980 295 095.

På årsmøtet i 2025 ble følgende styre valgt: Ingun Steen Andersen (styreleder), Heidi Leclaire-Karlsen (nestleder), Haakon Gaukstad (kasserer), Else Werring, Helge Svare, Morten Fastvold og Kristin von Hirsch. Varamedlemmer: Eilin Høgmann Dehli og Ida Helene Henriksen.

+Etiske retningslinjer

Følgende etiske retningslinjer ble vedtatt på Norsk selskap for filosofisk praksis’ årsmøte 15.06.1998, og gjelder for medlemmer godkjent som filosofiske praktikere samt studenter i NSFPs utdanning:

  1. Den filosofiske praktiker skal opprettholde den høyeste grad av respekt ovenfor samtalepartnerens velferd, integritet, verdighet og autonomi. Dette skal gjelde uavhengig av tro, etnisk tilhørighet, kjønn, legning, meninger og verdensanskuelse.
  2. Den filosofiske praktiker skal oppmuntre samtalepartnerens engasjement, rasjonalitet, selvansvar og autonomi. Den filosofiske praktiker skal ikke ta i bruk metoder eller teknikker som truer samtalepartnerens autonomi, og skal unngå å diktere svar på samtalepartnerens spørsmål, problemstillinger, valgsituasjoner eller andre relevante saksforhold.
  3. Når en person oppsøker praktikeren med saksforhold som praktikeren ikke ser seg i stand til å føre samtaler om, bør praktikeren vise til annet kvalifisert tilbud.
  4. På oppfordring plikter den filosofiske praktiker å gi korrekt informasjon med hensyn til egne kvalifikasjoner.
  5. Den filosofiske praktiker har taushetsplikt angående alle opplysninger av privat karakter som samtalepartneren gir. Unntatt fra dette er akutte nødsituasjoner, der samtalepartneren eller andres sikkerhet er alvorlig truet. I forbindelse med forskning, opplæring eller publisering av artikler, kan materiale innhentet under samtalene offentliggjøres, men praktikeren plikter da å anonymisere materialet slik at samtalepartneren ikke kan identifiseres.
  6. Den filosofiske praktiker skal unngå private og intime forhold til samtalepartneren, og sørge for at forholdet holdes på et profesjonelt plan.
  7. En filosofisk praktiker som kommer på det rene med at disse etiske retningslinjene brytes, skal ta initiativ til å sørge for at bruddene opphører.
+Utdanning til filosofisk praktiker

Sist oppdatert 26.09.2022.

For å bli godkjent som filosofisk praktiker av NSFP, må man ha:

  • Fullført hovedfag eller mastergrad i filosofi eller tilsvarende. Med «tilsvarende» menes at man kan dokumentere filosofikompetanse som i bredde og dybde tilsvarer et masterstudium i filosofi innen minst tre av følgende disipliner: filosofihistorie, metafysikk, erkjennelsesteori, etikk, estetikk, religionsfilosofi, politisk filosofi, miljøfilosofi. Man må også ha skrevet og fått godkjent en master- eller phd.-oppgave med en filosofisk problemstilling og filosofisk metode.
  • Fullført semesteremnet «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger (LES4330)» ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet.
  • Fullført NSFPs studiemodul.

Filosofiske praktikere har dermed en solid utdanning, som i lengde kan måle seg med andre samtaleprofesjoner. Vi har også et faglig miljø i form av seminarer, fagkvelder og andre samlinger.

Om semesteremnet «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger (LES4330)

Semesterstudiet ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet, avholdes hvert vårsemester og gir 10 studiepoeng. Det inngår i mastergraden «Lederskap, etikk og samtalepraksis», men kan også tas selvstendig. Det kreves bare studierett ved UiO. Begrenset opptak – søknad åpnes i månedsskiftet november-desember. Klikk her for mer informasjon.

NSFPs studiemodul

I tillegg til UiOs semesteremne og relevant filosofistudium kreves også NSFPs studiemodul, som kan tas parallelt med masterstudiet. Modulene består av fem helgesamlinger over tre semestre, kollokviearbeid, essays og egenpraksis. Undervisningen er på norsk. Opptak av nytt kull krever tilstrekkelig antall påmeldte.

Søknad sendes til post@nsfp.no. Bare de som har fullført UiOs emne eller tilsvarende vil bli vurdert, og NSFPs utdanningskomité vurderer opptak.

+Bøker og artikler

Skandinavisk

Svare, Helge og Herrestad, Henning: Filosofi for livet. En bok om filosofisk praksis. Unipub, 2004. Finnes også som ebok, som kan kjøpes på www.amazon.com

Svare, Helge: Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog. Oslo: Pax, 2006

Svare, Helge: Livsmestring. Om å finne seg til rette i verden. Oslo: Pax, 2010

Hansen, Finn Thorbjørn: Det filosofiske liv – et dannelsesideal for eksistenspædagogikken. København: Gyldendal, 2002

Hansen, Finn Thorbjørn: Den Sokratiske Dialoggruppe – et værktøj til værdiafklaring. København: Gyldendal, 2000

Fastvold, Morten: Kritisk tenkning. Sokratisk samtaleledelse i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk, 2009

Brenifier, Oscar: Bare spør! Metoder for samtale i klasserommet. Oslo: Cappelen, 2004

Jansson, Tulsa: Du har svaren! Filosofi till vardags. Tulsa Jansson och Brombergs bokförlag, 2012

Svare, Helge: «Behandling eller dialog». Artikkel i Impuls, Tidsskrift for psykologi nr. 2, 2004

Svare, Helge: «Samtalens betydning i et menneskeliv. En samtale med Anders Lindseth». Artikkel i Samtiden nr. 3, 2002

Fastvold, Morten: «Lavterskeltilbud og psykisk helse». Kronikk i Dagens medisin, nr 19, 2009

Fastvold, Morten: «Filosofi er et viktig lavterskeltilbud». Kronikk i Psykisk helse, nr 6, 2006

Dehli, Eilin H: «Verdien av gode samtaler om livet». Artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, volum 13. Nr 1‑2 2016

Walderhaug, Marianne F: «Filosofiske samtaler med innsatte – kritiske refleksjoner med undring som mål». I: Norsk filosofisk tidsskrift, nr 1 (51), s 22‑37, 2016

Walderhaug, Marianne F: «Normaliteten komplekse individualitet». I: Aktuelt for Kriminalomsorgen, nr. 4, s 16‑18, 2009

Walderhaug, Marianne F: «Filosofisk samtale – et rom for det forvirrede menneske». I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 1 (5), s 34‑41, 2008

Weiss, Michael (red.): NSFPs Årbok 2013. Kan leses digitalt eller lastes ned her: https://www.grin.com/document/267990

Engelsk

Amir, Lydia (red.): New Frontiers in Philosophical Practice. Cambridge, 2017

Annas, Julia: Intelligent Virtue. Oxford University Press, 2011

Hadot, Pierre: Philosophy as a way of life. Spiritual Exercises from Socrates to Foucault. Wiley, 1995

Herrestad, Holt og Svare (red.): Philosophy in Society. Papers presented to The Sixth International Conference on Philosophy in Practice. Oslo: Unipub, 2002

Howard, Alex: Philosophy for Counselling and Psychotherapy. Palgrave, 2000

Lahav, Ran and Tillmanns, Maria (red.): Essays on Philosophical Counseling. Lanham: University Press of America, 1995

Lebon, Tim: Wise Therapy. London: Continuum, 2001

Mace, Chris (red.): Heart & soul. The therapeutic face of philosophy. London: Routledge, 1999

Marinoff, Lou: Plato Not Prozac! New York: Harper Collins Publishers, 1999

Marinoff, Lou: The Big Questions. How Philosophy Can Change Your Life. Bloomsbury, 2003

Nelson, Leonard: Socratic Method and Critical Philosophy. New York: Dover Publications, 1965

Nussbaum, Martha: Therapy of Desire. Theory and Practice in Hellenistic Ethics. Princeton, 2018.

Raabe, Peter B: Philosophical Counselling. Theory and Practice. Westport: Praeger Publishers, 2001

Rabbås, Emilsson, Fossheim og Tuominen (red.): The Quest for the Good Life. Ancient Philosophers on Happiness. Oxford, 2015

Schuster, Shlomit C: Philosophy Practice: An Alternative to Counseling and Psychotherapy. Praeger Publishers, 1999

Solomon, Robert: Living with Nietzsche. What the Great Immoralist has to teach us. Oxford, 2013

Staude, Detlef og Ruschmann, Eckart (red.): Understanding the Other and Oneself. Cambridge, 2018

Weiss, Michael N (red): The Socratic Handbook. Dialogue Methods for Philosophical Practice. Wien: Lit Verlag, 2015

Paula, Luisa de og Peter Raabe (red): Women in Philosophical Counseling. The Anima of Thought and Action. Lexington Books, 2015

Fastvold, Morten: «Beyond Method, Anders Lindseth Style: The Quest for Opening up the Philosophical Space in the Consultation Room». Essay i tidsskriftet Philosophical Practice, vol. 1 nr. 3, november 2005

Aruta, Gabrielle og Morten Fastvold: «How Dewey’s View on Aesthetics is Relevant to Philosophical Counseling». Essay i tidsskriftet Philosophical Practice, vol 7, nr. 2, 2012

Tysk

Achenbach, Gerd B: Lebenskönnerschaft. Freiburg: Herder, 2001

Achenbach, Gerd B: Philosopische Praxis. Koln: Dinter, 1987

Berg, Melanie: Philosophische Praxen im deutschsprachigen Raum, Eine kritische Bestandsaufnahme. Essen: Die Blaue Eule, 1992

Dill, Alexander: Philosophische Praxis: eine Einführung. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verl., 1990

Lindseth, Anders: Zur Sache der Philosophischen Praxis. München: Verlag Karl Alber, 2005

Nelson, Leonard: Vom Selbstvertrauen der Vernunft. Hamburg: Felix Meiner, 1975

Ruschmann, Eckhart: Philosophische Beratung. Stuttgart: Verlag Kohlhammer, 1999

Witzany, Gunther: Zur Theorie der Philosophischen Praxis. Essen: Die Blaue Eule, 1991

Zdrenka, Michael: Konzeptionen und Probleme der Philosophischen Praxis. Köln: Dinter, 1997

Weismüller, Christoph: Philosophische Relevanzen: Texte der Pathognostik og den filosofischen Praxis. Wien: Passagen Verl., 1994

Weismüller, Christoph: Philosophie eller Therapie: Texte der philosophischen Praxis og den Pathognostik. Essen: Die Blaue Eule, 1991

+Vedteker
Vedtekter for Norsk selskap for filosofisk praksis av 15.06.1998, revidert 07.06.02 og 14.06.03:
  1. Selskapets navn er Norsk Selskap for Filosofisk Praksis, forkortet NSFP.
  2. Selskapets adresse skal være Oslo.
  3. Selskapets hovedformål er å være et interessefellesskap og et faglig fellesskap for selskapets medlemmer. I tillegg skal selskapet arbeide for å fremme, utvikle og opplyse om filosofisk praksis.
  4. Medlemskap i selskapet er åpent for alle som har gjennomført utdanning som filosofisk praktiker i selskapets regi, eller som styret i selskapet tilkjenner tilsvarende kompetanse. Hvis noen i styret ber om det, skal slike godkjenningssaker legges frem for årsmøtet.
    Til utdanningen opptas studenter som:
    1) enten er i gang med eller har fullført filosofi hovedfag, master- eller doktorgrad, eller tilsvarende,
    2) eller har hovedfag, master- eller doktorgrad i et beslektet fag og som i forbindelse med studiet har levert en hoved-, master- eller doktorgradsoppgave med et klart filosofisk innhold.
    Opptak godkjennes av selskapets utdanningskomite. Attest for fullført utdanning utskrives av utdanningskomiteen. Begge deler kan, ved behov, legges frem for styret.
  5. Selskapets høyeste organ er årsmøtet. Det holdes normalt én gang i året, i perioden 02/01–30/05. Innkalling skjer skriftlig minst 14 dager i forkant.
  6. Årsmøtet er beslutningsdyktig uansett fremmøte, bortsett fra vedtektsendringer, som krever minst 1/3 av medlemsmassen til stede og 2/3 flertall blant de fremmøtte. Stemmeberettigede er medlemmer som har betalt årets kontingent.
  7. Ekstraordinært årsmøte kan kreves av 1/3 av medlemmene. Innkalling må skje 30 dager i forveien.
  8. Årsmøtet behandler:
    1. Styrets årsberetning,
    2. Regnskap,
    3. Budsjett,
    4. Valg av styre, utdanningskomité og valgkomité,
    5. Eventuelt.
  9. Styret står for den daglige driften og har fullmakter innenfor vedtektene. Det er beslutningsdyktig når minst tre er til stede. Ved stemmelikhet teller leders stemme dobbelt.
  10. Styret skal arbeide i medlemmenes interesse. 1/10 av medlemmene kan kreve at en sak tas opp.
  11. Medlemmer som praktiserer, plikter å følge gjeldende etiske retningslinjer.
  12. Selskapet kan bare oppløses av årsmøtet, med 2/3 flertall. Eventuelle midler går til et søsterselskap.