
Foto: Petter Ulleland. Lisens: CC BY-SA 4.0.
OM OSS
Det gjaldt særlig stoisismen, en opprinnelig gresk filosofisk retning som ble den dominerende i Romerriket, og som senere filosofer har bygd videre på. Også eksistensialismen, som oppsto på 1800-tallet og som fikk sin glanstid midt på 1900-tallet, har gitt vesentlige bidrag til filosofisk praksis.

Gerd B. Achenbach
I sin moderne form ble filosofisk praksis grunnlagt av den tyske filosofen Gerd B. Achenbach. Han startet i 1981 en filosofiske praksis i Bergisch Gladbach, nær Køln, ved å invitere vanlige mennesker til å komme og samtale om personlige og allmennmenneskelige spørsmål og utfordringer.
I 1982 stiftet han det første internasjonale selskapet for filosofisk praksis, Internationale Gesellschaft für Philosophische Praxis.
Tiltaket tok form av en bevegelse, som spredte seg til Nederland, Belgia, England, Skandinavia og USA. I dag finnes det filosofer som bedriver filosofisk praksis over hele verden, og det arrangeres internasjonale kongresser for filosofisk praksis.

Anders Lindseth
I Norge var filosofen Anders Lindseth i Tromsø den første som begynte med filosofisk praksis. Han startet sin virksomhet i 1990 etter å ha hatt et samarbeid med Gerd Achenbach, som også ble hans mentor.
I 1997 begynte en gruppe på åtte filosofer ledet av Henning Herrestad en studiegruppe i filosofisk praksis i Oslo. Etter to års skolering og øvelse, med bistand fra Anders Lindseth og andre ressurspersoner, gikk gruppen ut offentlig med sitt tilbud.
Gruppen tok også initiativ til å starte Norsk Selskap for Filosofisk Praksis i 1998.
Selskapet opprettet i 1999 en egen utdanning i filosofisk praksis. Siden den tid har over 100 personer fått diplom som godkjent filosofisk praktiker. Det er i dag om lag 80 aktive medlemmer i NSFP.

Henning Herrestad (t.v.) og Helge Svare – to sentrale personer i NSFP siden stiftelsen i 1998
Norsk selskap for filosofisk praksis (NSFP) utdanner, godkjenner og organiserer filosofiske praktikere her til lands. Selskapets formål er å styrke filosofisk praksis som en faglig virksomhet, være et interessefellesskap for filosofiske praktikere og spre kunnskap om filosofisk praksis i offentligheten. NSFP ble opprettet i 1998 og er ikke tilknyttet noe universitet eller noen annen offentlig institusjon. Selskapet mottar heller ingen offentlig støtte.
NSFP driver ikke selv forretningsvirksomhet, men arbeider for å etablere filosofisk praksis som en ny profesjon. I den forbindelse informerer vi om våre medlemmers eksistens og virksomhet – se oversikten over våre medlemmer, samt vår Facebook-side.
NSFP har etiske retningslinjer for medlemmenes praksis, og har utformet tilleggsutdanningen filosofer må ha for å få diplom som filosofisk praktiker. Dette er ingen beskyttet tittel, slik som lege og psykolog, men et medlemskap i NSFP borger like fullt for kvalitet.
NSFP har et styre som velges på et årsmøte, og er slik sett som foreninger flest. Selskapet har nå om lag førti medlemmer som tilbyr filosofiske samtaler. NSFP er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund, med organisasjonsnummer 980 295 095.
På årsmøtet i 2025 ble følgende styre valgt: Ingun Steen Andersen (styreleder), Heidi Leclaire-Karlsen (nestleder), Haakon Gaukstad (kasserer), Else Werring, Helge Svare, Morten Fastvold og Kristin von Hirsch. Varamedlemmer: Eilin Høgmann Dehli og Ida Helene Henriksen.
Følgende etiske retningslinjer ble vedtatt på Norsk selskap for filosofisk praksis’ årsmøte 15.06.1998, og gjelder for medlemmer godkjent som filosofiske praktikere samt studenter i NSFPs utdanning:
- Den filosofiske praktiker skal opprettholde den høyeste grad av respekt ovenfor samtalepartnerens velferd, integritet, verdighet og autonomi. Dette skal gjelde uavhengig av tro, etnisk tilhørighet, kjønn, legning, meninger og verdensanskuelse.
- Den filosofiske praktiker skal oppmuntre samtalepartnerens engasjement, rasjonalitet, selvansvar og autonomi. Den filosofiske praktiker skal ikke ta i bruk metoder eller teknikker som truer samtalepartnerens autonomi, og skal unngå å diktere svar på samtalepartnerens spørsmål, problemstillinger, valgsituasjoner eller andre relevante saksforhold.
- Når en person oppsøker praktikeren med saksforhold som praktikeren ikke ser seg i stand til å føre samtaler om, bør praktikeren vise til annet kvalifisert tilbud.
- På oppfordring plikter den filosofiske praktiker å gi korrekt informasjon med hensyn til egne kvalifikasjoner.
- Den filosofiske praktiker har taushetsplikt angående alle opplysninger av privat karakter som samtalepartneren gir. Unntatt fra dette er akutte nødsituasjoner, der samtalepartneren eller andres sikkerhet er alvorlig truet. I forbindelse med forskning, opplæring eller publisering av artikler, kan materiale innhentet under samtalene offentliggjøres, men praktikeren plikter da å anonymisere materialet slik at samtalepartneren ikke kan identifiseres.
- Den filosofiske praktiker skal unngå private og intime forhold til samtalepartneren, og sørge for at forholdet holdes på et profesjonelt plan.
- En filosofisk praktiker som kommer på det rene med at disse etiske retningslinjene brytes, skal ta initiativ til å sørge for at bruddene opphører.
Sist oppdatert 26.09.2022.
For å bli godkjent som filosofisk praktiker av NSFP, må man ha:
- Fullført hovedfag eller mastergrad i filosofi eller tilsvarende. Med «tilsvarende» menes at man kan dokumentere filosofikompetanse som i bredde og dybde tilsvarer et masterstudium i filosofi innen minst tre av følgende disipliner: filosofihistorie, metafysikk, erkjennelsesteori, etikk, estetikk, religionsfilosofi, politisk filosofi, miljøfilosofi. Man må også ha skrevet og fått godkjent en master- eller phd.-oppgave med en filosofisk problemstilling og filosofisk metode.
- Fullført semesteremnet «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger (LES4330)» ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet.
- Fullført NSFPs studiemodul.
Filosofiske praktikere har dermed en solid utdanning, som i lengde kan måle seg med andre samtaleprofesjoner. Vi har også et faglig miljø i form av seminarer, fagkvelder og andre samlinger.
Om semesteremnet «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger (LES4330)
Semesterstudiet ved Universitetet i Oslo, Teologisk fakultet, avholdes hvert vårsemester og gir 10 studiepoeng. Det inngår i mastergraden «Lederskap, etikk og samtalepraksis», men kan også tas selvstendig. Det kreves bare studierett ved UiO. Begrenset opptak – søknad åpnes i månedsskiftet november-desember. Klikk her for mer informasjon.
NSFPs studiemodul
I tillegg til UiOs semesteremne og relevant filosofistudium kreves også NSFPs studiemodul, som kan tas parallelt med masterstudiet. Modulene består av fem helgesamlinger over tre semestre, kollokviearbeid, essays og egenpraksis. Undervisningen er på norsk. Opptak av nytt kull krever tilstrekkelig antall påmeldte.
Søknad sendes til post@nsfp.no. Bare de som har fullført UiOs emne eller tilsvarende vil bli vurdert, og NSFPs utdanningskomité vurderer opptak.
Skandinavisk
Svare, Helge og Herrestad, Henning: Filosofi for livet. En bok om filosofisk praksis. Unipub, 2004. Finnes også som ebok, som kan kjøpes på www.amazon.com
Svare, Helge: Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog. Oslo: Pax, 2006
Svare, Helge: Livsmestring. Om å finne seg til rette i verden. Oslo: Pax, 2010
Hansen, Finn Thorbjørn: Det filosofiske liv – et dannelsesideal for eksistenspædagogikken. København: Gyldendal, 2002
Hansen, Finn Thorbjørn: Den Sokratiske Dialoggruppe – et værktøj til værdiafklaring. København: Gyldendal, 2000
Fastvold, Morten: Kritisk tenkning. Sokratisk samtaleledelse i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk, 2009
Brenifier, Oscar: Bare spør! Metoder for samtale i klasserommet. Oslo: Cappelen, 2004
Jansson, Tulsa: Du har svaren! Filosofi till vardags. Tulsa Jansson och Brombergs bokförlag, 2012
Svare, Helge: «Behandling eller dialog». Artikkel i Impuls, Tidsskrift for psykologi nr. 2, 2004
Svare, Helge: «Samtalens betydning i et menneskeliv. En samtale med Anders Lindseth». Artikkel i Samtiden nr. 3, 2002
Fastvold, Morten: «Lavterskeltilbud og psykisk helse». Kronikk i Dagens medisin, nr 19, 2009
Fastvold, Morten: «Filosofi er et viktig lavterskeltilbud». Kronikk i Psykisk helse, nr 6, 2006
Dehli, Eilin H: «Verdien av gode samtaler om livet». Artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, volum 13. Nr 1‑2 2016
Walderhaug, Marianne F: «Filosofiske samtaler med innsatte – kritiske refleksjoner med undring som mål». I: Norsk filosofisk tidsskrift, nr 1 (51), s 22‑37, 2016
Walderhaug, Marianne F: «Normaliteten komplekse individualitet». I: Aktuelt for Kriminalomsorgen, nr. 4, s 16‑18, 2009
Walderhaug, Marianne F: «Filosofisk samtale – et rom for det forvirrede menneske». I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 1 (5), s 34‑41, 2008
Weiss, Michael (red.): NSFPs Årbok 2013. Kan leses digitalt eller lastes ned her: https://www.grin.com/document/267990
Engelsk
Amir, Lydia (red.): New Frontiers in Philosophical Practice. Cambridge, 2017
Annas, Julia: Intelligent Virtue. Oxford University Press, 2011
Hadot, Pierre: Philosophy as a way of life. Spiritual Exercises from Socrates to Foucault. Wiley, 1995
Herrestad, Holt og Svare (red.): Philosophy in Society. Papers presented to The Sixth International Conference on Philosophy in Practice. Oslo: Unipub, 2002
Howard, Alex: Philosophy for Counselling and Psychotherapy. Palgrave, 2000
Lahav, Ran and Tillmanns, Maria (red.): Essays on Philosophical Counseling. Lanham: University Press of America, 1995
Lebon, Tim: Wise Therapy. London: Continuum, 2001
Mace, Chris (red.): Heart & soul. The therapeutic face of philosophy. London: Routledge, 1999
Marinoff, Lou: Plato Not Prozac! New York: Harper Collins Publishers, 1999
Marinoff, Lou: The Big Questions. How Philosophy Can Change Your Life. Bloomsbury, 2003
Nelson, Leonard: Socratic Method and Critical Philosophy. New York: Dover Publications, 1965
Nussbaum, Martha: Therapy of Desire. Theory and Practice in Hellenistic Ethics. Princeton, 2018.
Raabe, Peter B: Philosophical Counselling. Theory and Practice. Westport: Praeger Publishers, 2001
Rabbås, Emilsson, Fossheim og Tuominen (red.): The Quest for the Good Life. Ancient Philosophers on Happiness. Oxford, 2015
Schuster, Shlomit C: Philosophy Practice: An Alternative to Counseling and Psychotherapy. Praeger Publishers, 1999
Solomon, Robert: Living with Nietzsche. What the Great Immoralist has to teach us. Oxford, 2013
Staude, Detlef og Ruschmann, Eckart (red.): Understanding the Other and Oneself. Cambridge, 2018
Weiss, Michael N (red): The Socratic Handbook. Dialogue Methods for Philosophical Practice. Wien: Lit Verlag, 2015
Paula, Luisa de og Peter Raabe (red): Women in Philosophical Counseling. The Anima of Thought and Action. Lexington Books, 2015
Fastvold, Morten: «Beyond Method, Anders Lindseth Style: The Quest for Opening up the Philosophical Space in the Consultation Room». Essay i tidsskriftet Philosophical Practice, vol. 1 nr. 3, november 2005
Aruta, Gabrielle og Morten Fastvold: «How Dewey’s View on Aesthetics is Relevant to Philosophical Counseling». Essay i tidsskriftet Philosophical Practice, vol 7, nr. 2, 2012
Tysk
Achenbach, Gerd B: Lebenskönnerschaft. Freiburg: Herder, 2001
Achenbach, Gerd B: Philosopische Praxis. Koln: Dinter, 1987
Berg, Melanie: Philosophische Praxen im deutschsprachigen Raum, Eine kritische Bestandsaufnahme. Essen: Die Blaue Eule, 1992
Dill, Alexander: Philosophische Praxis: eine Einführung. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verl., 1990
Lindseth, Anders: Zur Sache der Philosophischen Praxis. München: Verlag Karl Alber, 2005
Nelson, Leonard: Vom Selbstvertrauen der Vernunft. Hamburg: Felix Meiner, 1975
Ruschmann, Eckhart: Philosophische Beratung. Stuttgart: Verlag Kohlhammer, 1999
Witzany, Gunther: Zur Theorie der Philosophischen Praxis. Essen: Die Blaue Eule, 1991
Zdrenka, Michael: Konzeptionen und Probleme der Philosophischen Praxis. Köln: Dinter, 1997
Weismüller, Christoph: Philosophische Relevanzen: Texte der Pathognostik og den filosofischen Praxis. Wien: Passagen Verl., 1994
Weismüller, Christoph: Philosophie eller Therapie: Texte der philosophischen Praxis og den Pathognostik. Essen: Die Blaue Eule, 1991
- Det danske selskapet for filosofisk praksis (DSFP)
- Det svenske selskapet for filosofisk praksis (SSFP)
- Det internasjonale selskapet for filosofisk praksis (IGPP)
- Selskapet for anvendt filosofi i Østerrike (GAP)
- Selskapet for akademiske filosofiske praktikere i Østerrike (KAPP)
- PhiloPraxis – nettverk for filosofisk praksis i Sveits og Sør-Tyskland
- American philosophical practitioners association (APPA)
- Finn Thorbjørn Hansens Wonderlab ved Universitetet i Aalborg
- Ran Lahavs The Philo-Practice Agora – møteplass for filosofiske praktikere
- Oscar Brenifiers Institute de Pratiques Philosophiques (IPP)
- HASER – International Journal on Philosophical Practice
- Lehrgang Philosophische Praxis – kurs ved Universitetet i Wien
- Selskapets navn er Norsk Selskap for Filosofisk Praksis, forkortet NSFP.
- Selskapets adresse skal være Oslo.
- Selskapets hovedformål er å være et interessefellesskap og et faglig fellesskap for selskapets medlemmer. I tillegg skal selskapet arbeide for å fremme, utvikle og opplyse om filosofisk praksis.
-
Medlemskap i selskapet er åpent for alle som har gjennomført utdanning som filosofisk praktiker i selskapets regi, eller som styret i selskapet tilkjenner tilsvarende kompetanse. Hvis noen i styret ber om det, skal slike godkjenningssaker legges frem for årsmøtet.
Til utdanningen opptas studenter som:
1) enten er i gang med eller har fullført filosofi hovedfag, master- eller doktorgrad, eller tilsvarende,
2) eller har hovedfag, master- eller doktorgrad i et beslektet fag og som i forbindelse med studiet har levert en hoved-, master- eller doktorgradsoppgave med et klart filosofisk innhold.
Opptak godkjennes av selskapets utdanningskomite. Attest for fullført utdanning utskrives av utdanningskomiteen. Begge deler kan, ved behov, legges frem for styret. - Selskapets høyeste organ er årsmøtet. Det holdes normalt én gang i året, i perioden 02/01–30/05. Innkalling skjer skriftlig minst 14 dager i forkant.
- Årsmøtet er beslutningsdyktig uansett fremmøte, bortsett fra vedtektsendringer, som krever minst 1/3 av medlemsmassen til stede og 2/3 flertall blant de fremmøtte. Stemmeberettigede er medlemmer som har betalt årets kontingent.
- Ekstraordinært årsmøte kan kreves av 1/3 av medlemmene. Innkalling må skje 30 dager i forveien.
-
Årsmøtet behandler:
1. Styrets årsberetning,
2. Regnskap,
3. Budsjett,
4. Valg av styre, utdanningskomité og valgkomité,
5. Eventuelt. - Styret står for den daglige driften og har fullmakter innenfor vedtektene. Det er beslutningsdyktig når minst tre er til stede. Ved stemmelikhet teller leders stemme dobbelt.
- Styret skal arbeide i medlemmenes interesse. 1/10 av medlemmene kan kreve at en sak tas opp.
- Medlemmer som praktiserer, plikter å følge gjeldende etiske retningslinjer.
- Selskapet kan bare oppløses av årsmøtet, med 2/3 flertall. Eventuelle midler går til et søsterselskap.