Foto: Petter Ulleland. Lisens: CC BY-SA 4.0.

Filosofer har til tider stilt seg til disposisjon som samtalepartnere for mennesker som har søkt filosofien for å få hjelp med ulike livsproblemer. I antikken var filosofene sin tids terapeuter, for å hjelpe mennesker med å få bukt med sjelelige kvaler og oppnå sinnsro.

Det gjaldt særlig stoisismen, en opprinnelig gresk filosofisk retning som ble den dominerende i Romerriket, og som senere filosofer har bygd videre på. Også eksistensialismen, som oppsto på 1800-tallet og som fikk sin glanstid midt på 1900-tallet, har gitt vesentlige bidrag til filosofisk praksis.

Gerd B. Achenbach

Gerd B. Achenbach

I sin moderne form ble filosofisk praksis grunnlagt av den tyske filosofen Gerd B. Achenbach. Han startet i 1981 en filosofiske praksis i Bergisch Gladbach, nær Køln, ved å invitere vanlige mennesker til å komme og samtale om personlige og allmennmenneskelige spørsmål og utfordringer.

I 1982 stiftet han det første internasjonale selskapet for filosofisk praksis, Internationale Gesellschaft für Philosophische Praxis.

Tiltaket tok form av en bevegelse, som spredte seg til Nederland, Belgia, England, Skandinavia og USA. I dag finnes det filosofer som bedriver filosofisk praksis over hele verden, og det arrangeres internasjonale kongresser for filosofisk praksis.

Anders Lindseth

Anders Lindseth

I Norge var filosofen Anders Lindseth i Tromsø den første som begynte med filosofisk praksis. Han startet sin virksomhet i 1990 etter å ha hatt et samarbeid med Gerd Achenbach, som også ble hans mentor.

I 1997 begynte en gruppe på åtte filosofer ledet av Henning Herrestad en studiegruppe i filosofisk praksis i Oslo. Etter to års skolering og øvelse, med bistand fra Anders Lindseth og andre ressurspersoner, gikk gruppen ut offentlig med sitt tilbud.

Gruppen tok også initiativ til å starte Norsk Selskap for Filosofisk Praksis i 1998.

Selskapet opprettet i 1999 en egen utdanning i filosofisk praksis. Siden den tid har over 100 personer fått diplom som godkjent filosofisk praktiker. Det er i dag om lag 80 aktive medlemmer i NSFP.

Henning Herrestad og Helge Svare

Henning Herrestad (t.v.) og Helge Svare – to sentrale personer i NSFP siden stiftelsen i 1998


Norsk selskap for filosofisk praksis (NSFP) utdanner, godkjenner og organiserer filosofiske praktikere her til lands. Selskapets formål er å styrke filosofisk praksis som en faglig virksomhet, være et interessefellesskap for filosofiske praktikere og spre kunnskap om filosofisk praksis i offentligheten. NSFP ble opprettet i 1998 og er ikke tilknyttet noe universitet eller noen annen offentlig institusjon. Selskapet mottar heller ingen offentlig støtte.


NSFP driver ikke selv forretningsvirksomhet, men arbeider for å etablere filosofisk praksis som en ny profesjon. I den forbindelse informerer vi om våre medlemmers eksistens og virksomhet – se oversikten over våre medlemmer, samt vår Facebook-side.


NSFP har etiske retningslinjer for medlemmenes praksis, og har utformet tilleggsutdanningen filosofer må ha for å få diplom som filosofisk praktiker. Dette er ingen beskyttet tittel, slik som lege og psykolog, men et medlemskap i NSFP borger like fullt for kvalitet.


NSFP har et styre som velges på et årsmøte, og er slik sett som foreninger flest. Selskapet har nå om lag førti medlemmer som tilbyr filosofiske samtaler. NSFP er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund, med organisasjonsnummer 980 295 095.


På årsmøtet i 2025 ble følgende styre valgt: Ingun Steen Andersen (styreleder), Heidi Leclaire-Karlsen (nestleder), Haakon Gaukstad (kasserer), Else Werring, Helge Svare, Morten Fastvold og Kristin von Hirsch. Varamedlemmer: Eilin Høgmann Dehli og Ida Helene Henriksen.

Følgende etiske retningslinjer ble vedtatt på Norsk selskap for filosofisk praksis’ årsmøte 15.06.1998, og gjelder for medlemmer godkjent som filosofiske praktikere samt studenter i NSFPs utdanning:

 1. Den filosofiske praktiker skal opprettholde den høyeste grad av respekt ovenfor samtalepartnerens velferd, integritet, verdighet og autonomi. Dette skal gjelde uavhengig av tro, etnisk tilhørighet, kjønn, legning, meninger og verdensanskuelse.

2. Den filosofiske praktiker skal oppmuntre samtalepartnerens engasjement, rasjonalitet, selvansvar og autonomi. Den filosofiske praktiker skal ikke ta i bruk metoder eller teknikker som truer samtalepartnerens autonomi, og skal unngå å diktere svar på samtalepartnerens spørsmål, problemstillinger, valgsituasjoner eller andre relevante saksforhold.

3. Når en person oppsøker praktikeren med saksforhold som praktikeren ikke ser seg i stand til å føre samtaler om, bør praktikeren vise til annet kvalifisert tilbud.

4. På oppfordring plikter den filosofiske praktiker å gi korrekt informasjon med hensyn til egne kvalifikasjoner. 

5. Den filosofiske praktiker har taushetsplikt angående alle opplysninger av privat karakter som samtalepartneren gir. Unntatt fra dette er akutte nødsituasjoner, der samtalepartneren eller andres sikkerhet er alvorlig truet. I forbindelse med forskning, opplæring eller publisering av artikler, kan materiale innhentet under samtalene offentliggjøres, men praktikeren plikter da å anonymisere materialet slik at samtalepartneren ikke kan identifiseres.

6. Den filosofiske praktiker skal unngå private og intime forhold til samtalepartneren, og sørge for at forholdet holdes på et profesjonelt plan.

7. En filosofisk praktiker som kommer på det rene med at disse etiske retningslinjene brytes, skal ta initiativ til å sørge for at bruddene opphører.

Sist oppdatert 26.09.2022.

For å bli godkjent som filosofisk praktiker av NSFP, må man ha:

  • Fullført hovedfag eller mastergrad i filosofi eller tilsvarende. Med «tilsvarende» menes at man kan dokumentere filosofikompetanse som i bredde og dybde tilsvarer det man får gjennom et masterstudium i filosofi innen minst tre av følgende disipliner: 1) filosofihistorie, 2) metafysikk, 3) erkjennelsesteori, 4) etikk, 5) estetikk, 6) religionsfilosofi, 7) politisk filosofi, 8) miljøfilosofi. Man må også ha skrevet og fått godkjent en master- eller phd.-oppgave med en filosofisk problemstilling og ha besvart denne ved hjelp av filosofisk metode.

  • Fullført semesteremnet «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger (LES4330)» ved Universitetet i Oslo,
    Teologisk fakultet.

  • Fullført NSFPs studiemodul.

Filosofiske praktikere har dermed en solid utdanning, som i lengde kan måle seg med andre samtaleprofesjoner.
Vi har også et faglig miljø i form av seminarer, fagkvelder og andre samlinger.

Om semesteremnet «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger (LES4330)»

Semesterstudiet «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger (LES4330)» ved Universitet i Oslo, Teologisk fakultet, avholdes hvert vårsemester. Studiet gir 10 studiepoeng og inngår i mastergraden «Lederskap, etikk og samtalepraksis», men det kan også tas som en selvstendig enhet. Emnet inngår som første del i NSFPs etterutdanning. Det kreves kun studierett ved Universitetet i Oslo for å komme inn på studiet, og det stilles ingen krav til avlagt eksamen i filosofi eller andre fag. Det er begrenset opptak. Det åpnes for søknad i månedsskiftet november-desember. For nærmere informasjon om emnet, samt søknadskjema (når det åpnes for det), klikk her.

NSFPs studiemodul

For å bli filosofisk praktiker kreves, i tillegg til ovennevnte semesterstudium og et universitetsstudium i filosofi eller tilsvarende på mastergradsnivå, en studiemodul i regi av NSFP. Det gis mulighet til å ta studiemodulen parallelt med mastergradstudiet i filosofi eller tilsvarende, men denne må da være fullført før man godkjennes som filosofisk praktiker. Også utenlandske studenter kan tas opp, men undervisningsspråket er norsk.

NSFPs studiemodul består av fem helgesamlinger som holdes over tre semestre, med oppstart i høstsemesteret, samt øving i kollokviegrupper, essayskriving og egenpraksis. Formålet med studiemodulen er å gi studentene en identitet som filosofiske praktikere ved å utdype de ferdigheter og emner det ble undervist i på semesterstudiet på UiO, samt sette disse inn i en videre filosofisk kontekst. En forutsetning for opptak av nytt kull er et tilstrekkelig antall påmeldte.

Søknad om å bli tatt opp til NSFPs studiemodul sendes som epost (det er så langt ikke laget noe søknadsskjema) til post@nsfp.no. Bare de som har fullført semesterstudiet ved Teologisk fakultet, kan tas opp, dersom man ikke er kvalifisert på annet vis. Søknad om opptak blir vurdert av NSFPs utdanningskomité.

Skandinavisk

Svare, Helge og Herrestad, Henning: Filosofi for livet. En bok om filosofisk praksis. Unipub, 2004. Finnes også som ebok, som kan kjøpes på www.amazon.com

Svare, Helge: Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog. Oslo: Pax, 2006

Svare, Helge: Livsmestring. Om å finne seg til rette i verden. Oslo: Pax, 2010

Hansen, Finn Thorbjørn: Det filosofiske liv – et dannelsesideal for eksistenspædagogikken. København: Gyldendal, 2002

Hansen, Finn Thorbjørn: Den Sokratiske Dialoggruppe – et værktøj til værdiafklaring. København: Gyldendal, 2000

Fastvold, Morten: Kritisk tenkning. Sokratisk samtaleledelse i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk, 2009

Brenifier, Oscar: Bare spør! Metoder for samtale i klasserommet. Oslo: Cappelen, 2004

Jansson, Tulsa: Du har svaren! Filosofi till vardags. Tulsa Jansson och Brombergs bokförlag, 2012

Svare, Helge: «Behandling eller dialog». Artikkel i Impuls, Tidsskrift for psykologi nr. 2, 2004

Svare, Helge: «Samtalens betydning i et menneskeliv. En samtale med Anders Lindseth». Artikkel i Samtiden nr. 3, 2002

Fastvold, Morten: «Lavterskeltilbud og psykisk helse». Kronikk i Dagens medisin, nr 19, 2009

Fastvold, Morten: «Filosofi er et viktig lavterskeltilbud». Kronikk i Psykisk helse, nr 6, 2006

Dehli, Eilin H: «Verdien av gode samtaler om livet». Artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid, volum 13. Nr 1-2 2016

Walderhaug, Marianne F: «Filosofiske samtaler med innsatte – kritiske refleksjoner med undring som mål». I: Norsk filosofisk tidsskrift,  nr 1 (51), s 22-37, 2016

Walderhaug, Marianne F: ««Normaliteten komplekse individualitet». I: Aktuelt for Kriminalomsorgen, nr. 4, s 16-18, 2009

Walderhaug, Marianne F: «Filosofisk samtale – et rom for det forvirrede menneske». I: Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr. 1 (5), s 34-41, 2008

Weiss, Michael (red.): NSFPs Årbok 2013. Kan leses digitalt eller lastes ned her: https://www.grin.com/document/267990

Engelsk

Amir, Lydia (red.): New Frontiers in Philosophical Practice. Cambridge, 2017

Annas, Julia: Intelligent Virtue. Oxford University Press, 2011

Hadot, Pierre: Philosophy as a way of life. Spiritual Exercises from Socrates to Foucault. Wiley, 1995

Herrestad, Holt og Svare (red.): Philosophy in Society. Papers presented to The Sixth International Conference on Philosophy in Practice. Oslo: Unipub, 2002

Howard, Alex: Philosophy for Counselling and Psychotherapy. Palgrave, 2000

Lahav, Ran and Tillmanns, Maria (red.): Essays on Philosophical Counseling. Lanham: University Press of America, 1995

Lebon, Tim: Wise Therapy. London: Continuum, 2001

Mace, Chris (red.): Heart & soul. The therapeutic face of philosophy. London: Routledge, 1999

Marinoff, Lou: Plato Not Prozac! New York: Harper Collins Publishers, 1999

Marinoff, Lou: The Big Questions. How Philosophy Can Change Your Life. Bloombyry, 2003

Nelson, Leonard: Socratic Method and Critical Philosophy. New York: Dover Publications, 1965

Nussbaum, Martha: Therapy of Desire. Theory and Practice in Hellenistic Ethics. Princeton, 2018.

Raabe, Peter B: Philosophical Counselling. Theory and Practice. Westport: Praeger Publishers, 2001

Rabbås, Emilsson, Fossheim og Tuominen (red.): The Quest for the Good Life. Ancient Philosophers on Happiness. Oxford, 2015

Schuster, Shlomit C: Philosophy Practice: An Alternative to Counseling and Psychotherapy. Praeger Publishers, 1999

Solomon, Robert: Living with Nietzsche. What the Great Immoralist has to teach us. Oxford, 2013

Staude, Detlef og Ruschmann, Eckart (red.): Understanding the Other and Oneself. Cambridge, 2018

Weiss, Michael N (red): The Socratic Handbook. Dialogue Methods for Philosophical Practice. Wien: Lit Verlag, 2015

Paula, Luisa de og Peter Raabe (red): Women in Philosophical Counseling. The Anima of Thought and Action. Lexington Books, 2015

Fastvold, Morten: «Beyond Method, Anders Lindseth Style: The Quest for Opening up the Philosophical Space in the Consultation Room». Essay i tidsskriftet Philosophical Practice, vol.1 nr. 3, november 2005

Aruta, Gabrielle og Morten Fastvold: «How Dewey’s View on Aesthetics is Relevant to Philosophical Counseling». Essay i tidsskriftet Philosophical Practice, vol 7, nr. 2, 2012

Tysk 

Achenbach, Gerd B: Lebenskönnerschaft. Freiburg: Herder, 2001

Achenbach, Gerd B: Philosopische Praxis. Koln: Dinter, 1987

Berg, Melanie: Philosophische Praxen im deutschsprachigen Raum, Eine kritische Bestandsaufnahme. Essen: Die Blaue Eule, 1992

Dill, Alexander: Philosophische Praxis: eine Einführung. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verl., 1990

Lindseth, Anders: Zur Sache der Philosophischen Praxis. München: Verlag Karl Alber, 2005

Nelson, Leonard: Vom Selbstvertrauen der Vernunft. Hamburg: Felix Meiner, 1975

Ruschmann, Eckhart: Philosophische Beratung. Stuttgart: Verlag Kohlhammer, 1999

Witzany, Gunther: Zur Theorie der Philosophischen Praxis. Essen: Die Blaue Eule, 1991

Zdrenka, Michael: Konzeptionen und Probleme der Philosophischen Praxis. Köln: Dinter, 1997

Weismüller, Christoph: Philosophische Relevanzen: Texte der Pathognostik und der philosophischen Praxis. Wien: Passagen Verl., 1994

Weismüller, Christoph: Philosophie oder Therapie: Texte der philosophischen Praxis und der Pathognostik. Essen: Die Blaue Eule, 1991

 

Det danske selskapet for filosofisk praksis (DSFP)

Det svenske selskapet for filosofisk praksis (SSFP

Det internasjonale selskapet for filosofisk praksis, med base i Tyskland (IGPP)

Selskapet for anvendt filosofi i Østerrike, som aktivt støtter filosofiske praktikere (GAP)

Selskapet for akademiske filosofiske praktikere i Østerrike (KAPP)

PhiloPraxis, nettverk for filosofisk praksis i Sveits og Sør-Tyskland

American philosophical practitioners association (APPA)

Finn Thorbjørn Hansens Wonderlab ved Universitetet i Aalborg

Ran Lahavs The Philo-Practice Agora, The electronic meeting-place of philosophical practitioners

Oscar Brenifiers Institutt for filosofisk praksis (Institute de Pratiques Philosophiques) (IPP)

HASER, International Journal on Philosophical Practice. Et fagfellevurdert tidsskrift med én årlig utgave på både engelsk og spansk.

Lehrgang Philosophische Praxis. Etterutdanningskurs i filosofisk praksis ved universitetet i Wien, det eneste tyskspråklige akademiske kurset i filosofisk praksis.

Vedtekter for Norsk selskap for filosofisk praksis av 15.06.1998, revidert 07.06.02 og 14.06.03:

 

  1. Selskapets navn er Norsk Selskap for Filosofisk Praksis, forkortet NSFP.

  2. Selskapets adresse skal være Oslo.

  3. Selskapets hovedformål er å være et interessefellesskap og et faglig fellesskap for selskapets medlemmer. I tillegg skal selskapet arbeide for å fremme, utvikle og opplyse om filosofisk praksis.

  4. Medlemskap i selskapet er åpent for alle som har gjennomført utdanning som filosofisk praktiker i selskapets regi, eller som styret i selskapet tilkjenner tilsvarende kompetanse. Hvis noen i styret ber om det, skal slike godkjenningssaker legges frem for årsmøtet. Til utdanningen opptas studenter som
    1) enten er i gang med eller har fullført filosofi hovedfag, master- eller doktorgrad, eller tilsvarende,
    2) eller har hovedfag, master- eller doktorgrad i et beslektet fag og som i forbindelse med studiet har levert en hoved-, master- eller doktorgradsoppgave (eller annen oppgave av samme lengde) med et klart filosofisk innhold.
    Opptak godkjennes av selskapets utdanningskomite. Hvis noen i komiteen ber om det, skal slike godkjenningssaker legges frem for styret. Attest for fullført utdanning utskrives av utdanningskomiteen. Hvis noen i komiteen ber om det, skal attesteringssaker legges frem for styret.

  5. Selskapets høyeste organ er årsmøtet, som har alle fullmakter, regulert av disse vedtektene. Årsmøtet holdes normalt en gang i året, i tidsrommet 02/01 til 30/05. Innkalling til årsmøtet skal skje skriftlig, og innkallingen sendes ut minst 14 dager før årsmøtet holdes.

  6. Årsmøtet er beslutningsdyktig i alle saker med det antall som møter opp. Unntatt fra dette er vedtektsforandringer, som krever at minst 1/3 av medlemsmassen møter opp, og videre at 2/3 av de fremmøtte stemmer for forslaget. Stemmeberettigede er alle som har betalt kontingent samme år og i forkant av at årsmøtet holdes, og som ellers oppfyller medlemsbetingelsene.

  7. Ekstraordinært årsmøte kan innkalles, hvis 1/3 av medlemsmassen skriftlig krever dette. Innkalling til ekstraordinært årsmøte må sendes ut 30 dager før årsmøtet holdes. For ekstraordinært årsmøte gjelder ellers de samme regler som for ordinært årsmøte.

  8. Årsmøtet skal ordinært behandle følgende punkter:
    1. Styrets årsberetning.
    2. Regnskap for året som har gått.
    3. Budsjett for neste år.
    4. Valg:
    Det velges styre (4-7 medlemmer, 1-3 varamedlemmer), utdanningskomite (minst tre medlemmer) og valgkomite (minst to medlemmer). Styrets leder og nestleder velges separat av årsmøtet.
    5. Eventuelt/forslag fra salen.

  9. Styret står for den daglige drift, og har således alle fullmakter, men regulert av disse vedtektene. Styrets øverste myndighet er årsmøtet. Styret er beslutningsdyktig når 3 eller flere er tilstede på styremøtet. Når det er stemmelikhet, teller leders stemme dobbelt, også når en annen i fravær av leder, fungerer som leder.

  10. Det forutsettes at styret arbeider etter flertallet av medlemmenes interesse. Men styret kan pålegges av selskapets medlemmer å behandle en sak, hvis 1/10 av medlemmene skriftlig ønsker dette.

  11. Filosofiske praktikere som praktiserer og er medlem av selskapet, plikter å følge de til enhver tid gjeldende etiske retningslinjer

  12. Selskapet kan bare oppløses av årsmøtet, med 2/3 flertall. Ved selskapets avvikling skal eventuelle midler gå til et utvalgt søsterselskap